Dagens Medisin hadde i forrige uke en artikkel om fastlegenes rolle for å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Der påpekes det at mange fastleger ikke har tilstrekkelig kunnskap om fysisk aktivitet, og at det trengs 1) kompetanseheving og 2) henvisningsinstanser. Fastlegene må på banen, og flere fastleger må henvise til kommunale/interkommunale Frisklivssentraler.
Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant tidligere deltakere ved Frisklivssentralen i Modum Kommune hvor vi så på forskjellene mellom de som hadde økt/opprettholdt aktivitetsnivå etter frisklivsresept og de som ikke hadde gjort det (Bratland-Sanda et al., 2014). Der ble samhandling mellom henviser (som oftest fastlege) og Frisklivssentral sett på som en nøkkelfaktor for opprettholdelse av aktivitetsnivå. At fastlegen følger opp og viser interesse for det som skjer på Frisklivssentralen ble opplevd som viktig av deltakerne.
Det er mange dyktige fastleger i Norge, og mange er blitt gode på å henvise til Frisklivssentraler. Men vi har mulighet til å bli enda bedre - og vi bør jobbe for en enda bedre samhandling mellom disse instansene i fremtiden. Med håp om at dette hjelpe flere til å komme seg opp fra sofaen litt oftere.
mandag 3. november 2014
torsdag 28. august 2014
Lisa gikk til skolen - og det ga henne bedre karakterer!
Det er cirka to uker siden skolestart, og mange skolegårder er fylt av aktive barn. I Norge har spesielt miljøet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, anført av førsteamanuensis Geir Kåre Resaland, gjort spennende studier på fysisk aktivitet i skolen (Resaland et al., 2011a, Resaland et al., 2011b). De har funnet god effekt av daglig fysisk aktivitet i skolen, på fysisk form og risiko for livsstilssykdommer, og en svensk studie har funnet gunstig effekt av fysisk aktivitet på skoleprestasjoner og læring (Ericsson & Cederberg, 2013).
Tall fra Norge viser at cirka 90% av landets niåringer, og cirka 50% av landets femtenåringer, er tilfredsstillende fysisk aktive, det vil si at de er fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag (Kolle et al., 2010). For å gi alle barn og unge mulighet for økt aktivitetsnivå, har flere eksperter og politikere tatt til orde for mer fysisk aktivitet i skolen. Dette er dessverre per i dag en fjern drøm for veldig mange skoler rundt i Norge.
Så lenge daglig fysisk aktivitet i skolen ikke blir prioritert av de rette instanser, blir det opp til hver enkelt familie å sørge for at deres unge håpefulle får den daglige dosen med aktivitet. En fin måte å la barna nå målet om 60 min daglig aktivitet er å la dem gå til skolen. Barn som går til skolen får en god start på dagen, og de klargjør hjernen for læring. Der barna kan gå sammen med andre, blir gåturene til (og fra) skolen sosiale. Vi voksne tenker nok først og fremst helsegevinstene, innarbeidelse av gode vaner, miljøaspektet ved å slippe biltrafikk ved skolen, og på tidsbesparelser i forhold til levering og henting. Dette er irrelevant for barna. Barna går fordi det er gøy å gå med vennene sine, og fordi de kan studere maur og stein langs skoleveien. Og når de kommer frem - ja da er de klare for å studere mer.
 |
| Stolt førsteklassejente på vei til å møte gågruppa. Førsteklassingene går sammen med voksne som lærer dem trafikkregler og passer på at alle går sammen. |
 |
| Tredjeklassegutter og erfarne fotgjengere. |
Mange tenker at de bor for langt unna skolen til at barna kan gå. Men kan vi kjøre barna et stykke på skoleveien, for så å la dem gå resten? Går det an å lage "gåbusser" som plukker opp barn underveis til skolen? Og dersom foreldre ikke har tid til å gå med barna selv, går det an å engasjere pensjonister eller andre med tid på morgenen til å følge barna? Om du tror barna syns det er langt å gå 2 km til skolen, så handler det om en vanesak. Det er et tankekors at det ofte er vi voksne som klager på våre barns vegne.
Vi bør la Lisa (og Per, Didrik, Iselin, Gunnhild og Mohammed) gå til skolen. Om det sier trippetripp eller om de tramper og løper av gårde spiller ingen rolle. Men det som spiller en rolle, er at alle barn får samme muligheter for å fremme læring og skoleprestasjoner. Hvis aktiv transport til skolen kan hjelpe på det så bør alle barn få den muligheten. Og hvem vet - kanskje gir det gode vaner til foreldrene også?
mandag 18. august 2014
Det starter med én tur....
Telemarksavisa Varden skrev i forrige uke om tobarnsmoren Amalie som gikk fra sofasliter til ivrig turgåer. Graviditet, barsel og småbarnsperioden er en tid hvor forutsetningene for å være aktiv er på sitt beste - men dørstokkmila er på sitt verste. Hvorfor blir det slik? Og hva kan vi gjøre med det?
.jpg)
Det kan være mange årsaker til at det blir vanskeligere enn først tenkt å komme seg ut med barnevogna. Det kan være for kaldt/varmt/vått, vogna er fryktelig tung, vi er så trøtte, ungen bare skriker, vi bør heller vaske klær/gulv/skap, det er så tungt å komme i gang etter fødsel, bare babyen får litt mer rutiner så skal vi ta tak i treningen, osv osv osv. Det finnes haugevis av unnskyldninger for hvorfor vi ikke kan/skal/bør/orker/gidder å bevege oss akkurat nå. Og jo lengre og dypere vi leter, jo flere unnskyldninger kommer vi på, og jo verre blir det å ta tak.
Erfaringsmessig er også dørstokkmila så enorm fordi vi tror vi må gjøre så mye når vi først begynner å bevege oss. Det skal være så langt, så hardt og så ofte. Ellers er det jo ikke vits, er det vel?
Mangt og mye er skrevet om motivasjon for fysisk aktivitet, livsstilsendring, helsegevinster ved fysisk aktivitet og det store folkehelseproblemet som inaktivitet medfører. Så mye vi vet, og så lett det burde være å gjøre endring. Men så vanskelig det er når alt kommer til alt. Jeg vil derfor gjenta noe mange har sagt før meg: Start i det små! Alt er bedre enn ingenting. Start med én kort tur og/eller 5 knebøy på stuegulvet. Eller sett på favorittmusikken og dans. Dans med babyen i armene, da får begge en god latter. Om du går 500 meter eller 5 kilometer spiller ingen rolle. Det viktigste er at du går! Kanskje du til og med klarer 5 eller 10 knebøy, og 1-2 armhevinger? Kanskje du til og med klarer å gjenta dette i morgen? Eller overimorgen?
.jpg)
Historien om Amalie er god og illustrerende fordi den starter med én tur. Én tur som endret mye. Som endret nesten alt, faktisk. Og plutselig er ikke dørstokkmila så enorm lengre. Plutselig vil vi ut og gå fordi det gir oss energi og påfyll til å takle at babyen skriker og at husarbeidet venter. Unnskyldningene for å la være å bevege oss har nå blitt grunnene til at vi vil bevege oss. Det starter med én tur. Det skal ikke mer til. Hvor går turen din?
Om du vil lese mer om Amalie og hennes turer, besøk bloggen hennes: http://puslebiter.blogg.no/. God tur!
Det kan være mange årsaker til at det blir vanskeligere enn først tenkt å komme seg ut med barnevogna. Det kan være for kaldt/varmt/vått, vogna er fryktelig tung, vi er så trøtte, ungen bare skriker, vi bør heller vaske klær/gulv/skap, det er så tungt å komme i gang etter fødsel, bare babyen får litt mer rutiner så skal vi ta tak i treningen, osv osv osv. Det finnes haugevis av unnskyldninger for hvorfor vi ikke kan/skal/bør/orker/gidder å bevege oss akkurat nå. Og jo lengre og dypere vi leter, jo flere unnskyldninger kommer vi på, og jo verre blir det å ta tak.
Erfaringsmessig er også dørstokkmila så enorm fordi vi tror vi må gjøre så mye når vi først begynner å bevege oss. Det skal være så langt, så hardt og så ofte. Ellers er det jo ikke vits, er det vel?
Mangt og mye er skrevet om motivasjon for fysisk aktivitet, livsstilsendring, helsegevinster ved fysisk aktivitet og det store folkehelseproblemet som inaktivitet medfører. Så mye vi vet, og så lett det burde være å gjøre endring. Men så vanskelig det er når alt kommer til alt. Jeg vil derfor gjenta noe mange har sagt før meg: Start i det små! Alt er bedre enn ingenting. Start med én kort tur og/eller 5 knebøy på stuegulvet. Eller sett på favorittmusikken og dans. Dans med babyen i armene, da får begge en god latter. Om du går 500 meter eller 5 kilometer spiller ingen rolle. Det viktigste er at du går! Kanskje du til og med klarer 5 eller 10 knebøy, og 1-2 armhevinger? Kanskje du til og med klarer å gjenta dette i morgen? Eller overimorgen?
Historien om Amalie er god og illustrerende fordi den starter med én tur. Én tur som endret mye. Som endret nesten alt, faktisk. Og plutselig er ikke dørstokkmila så enorm lengre. Plutselig vil vi ut og gå fordi det gir oss energi og påfyll til å takle at babyen skriker og at husarbeidet venter. Unnskyldningene for å la være å bevege oss har nå blitt grunnene til at vi vil bevege oss. Det starter med én tur. Det skal ikke mer til. Hvor går turen din?
Om du vil lese mer om Amalie og hennes turer, besøk bloggen hennes: http://puslebiter.blogg.no/. God tur!
Velkommen til studiestart!
Nå er det blitt 18.august, og studiene starter opp igjen etter tidenes sommer. Vi vil ønske velkommen til våre nye studenter, og velkommen tilbake til de gamle. Dere som skal begynne på fysisk aktivitet og helse skal i løpet av de to kommende studieårene lære hvordan dere skal planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere fysisk aktivitetstiltak for ulike grupper av befolkningen. Dere skal få møte den virkelige verden og få høre brukernes stemme gjennom undervisning og praksis, og dere skal få diskutere fag sammen med interne og eksterne forelesere og veiledere.Vi er klar - er du?
.jpg) |
| foto: Høgskolen i Telemark |
 |
| foto: Peter Jørgensen og Høgskolen i Telemark |
søndag 6. juli 2014
Hvordan få studenter til å fullføre studiene?
Data fra Statistisk sentralbyrå viser at en lavere andel studenter fullfører utdanningen sin i løpet av 10 år. Av studentene som startet på studier i 2002, var det kun 58% som hadde fullført studiene i løpet av 10 år. Fordelt på de ulike studiene så viser det at 47% har klart å fullføre bachelor i helse-, sosial- og/eller idrettsfag på normert tid (det vil si på tre år eller mindre).
Dine Penger har snakket med påtroppende leder i Norsk Studentorganisasjon, som peker på behov for deltidsjobbing, samt manglende oppfølging og veiledning fra fagansatte, som noen årsaker til at ikke flere klarer å komme i havn med sine studier.
Ved idretts- og friluftslivsstudiene ved Høgskolen i Telemark (HiT) er vi spesielt opptatt av å ha en tett oppfølging og veiledning av studentene gjennom studieforløpet. For å få til dette, legger vi blant annet opp til egne fellesveiledninger som del av undervisningen. Dette er også noe vi får gode tilbakemeldinger på fra studentene.
I Studiebarometeret som ble publisert i februar 2014, fikk bachelorstudiet i idrettsvitenskap ved HiT over gjennomsnittlig score på tilfredshet med studiet. I tilbakemeldinger til oss sier studentene at tett oppfølging, åpne dører til fagansatte og relevante praksisplasser er noe av det som gjør studiene våre bra. Dette gjenspeiles i en bra gjennomføringsevne blant studentene. Den er ikke 100%, og det er nok et urealistisk mål. Studenter slutter av ulike årsaker. Noen fant ut at dette ikke var noe for dem, andre opplever sykdom eller annet som forsinker dem kraftig i studieforløpet. Dette må vi akseptere. Det vi ikke må slå oss til ro med, er studenter som faller fra på grunn av dårlig oppfølging. Selv om studenttilværelsen stiller større krav til egenstudier og disiplin enn videregående skole, så er en viss grad av veiledning og oppfølging nødvendig. Deler av veiledningen kan også ha som mål å gjøre studentene mer selvstendige og ansvarsbevisste. Tilbakemeldinger understreker også viktigheten av at studentene gjennom praksis får prøve seg i den virkelige verden. Dette gjør at de på en helt annen måte klarer å koble teori opp mot praksis, og at de utvikler en forståelse for hva som venter dem når de er ferdig utdannet.
Vi ønsker velkommen til nye og gamle studenter i august, og vi satser på et studieår med høy grad av gjennomføring!
Dine Penger har snakket med påtroppende leder i Norsk Studentorganisasjon, som peker på behov for deltidsjobbing, samt manglende oppfølging og veiledning fra fagansatte, som noen årsaker til at ikke flere klarer å komme i havn med sine studier.
Ved idretts- og friluftslivsstudiene ved Høgskolen i Telemark (HiT) er vi spesielt opptatt av å ha en tett oppfølging og veiledning av studentene gjennom studieforløpet. For å få til dette, legger vi blant annet opp til egne fellesveiledninger som del av undervisningen. Dette er også noe vi får gode tilbakemeldinger på fra studentene.
I Studiebarometeret som ble publisert i februar 2014, fikk bachelorstudiet i idrettsvitenskap ved HiT over gjennomsnittlig score på tilfredshet med studiet. I tilbakemeldinger til oss sier studentene at tett oppfølging, åpne dører til fagansatte og relevante praksisplasser er noe av det som gjør studiene våre bra. Dette gjenspeiles i en bra gjennomføringsevne blant studentene. Den er ikke 100%, og det er nok et urealistisk mål. Studenter slutter av ulike årsaker. Noen fant ut at dette ikke var noe for dem, andre opplever sykdom eller annet som forsinker dem kraftig i studieforløpet. Dette må vi akseptere. Det vi ikke må slå oss til ro med, er studenter som faller fra på grunn av dårlig oppfølging. Selv om studenttilværelsen stiller større krav til egenstudier og disiplin enn videregående skole, så er en viss grad av veiledning og oppfølging nødvendig. Deler av veiledningen kan også ha som mål å gjøre studentene mer selvstendige og ansvarsbevisste. Tilbakemeldinger understreker også viktigheten av at studentene gjennom praksis får prøve seg i den virkelige verden. Dette gjør at de på en helt annen måte klarer å koble teori opp mot praksis, og at de utvikler en forståelse for hva som venter dem når de er ferdig utdannet.
Vi ønsker velkommen til nye og gamle studenter i august, og vi satser på et studieår med høy grad av gjennomføring!
tirsdag 1. juli 2014
Strong is the new skinny: same shit, new wrapping?
Det har vært et fokus på at flere jenter trener styrketrening nå enn før, og at det er mer status å se sterk ut enn å se tynn ut. Dette bejubles fra mange hold, men er dette egentlig et bedre og sunnere fokus?
Jeg ble intervjuet i en sak NRK laget om dette temaet. Jeg mener at det store folkehelseproblemet er at vi beveger oss for lite, og at vi ikke skal sykeliggjøre atferd som ikke er et problem. For de fleste av oss er det fortsatt en utfordring å bytte ut fjernkontroll og pc med joggesko og sykkel. Joggebuksa blir en daffebukse i stedet for en treningsbukse. Styrketrening, eller aktiviteter som krever muskelstyrke, er det kjempebra at har fått en oppsving. Variert aktivitet er bra for oss alle!
Men: sakens kjerne er at treningen fortsatt er ekstremt utseendefokusert. I stedet for å drive utholdenhetstrening for å få en tynn kropp, er fokus nå på utholdenhet kombinert med styrketrening for å få en muskuløs og definert kropp. Denne typen kosmetisk trening er ikke bedre enn det gamle fokuset. Derfor mener jeg at "strong is the new skinny" er akkurat det samme ekstreme og uoppnåelige kroppsfokuset, bare i ny innpakning. Vi som jobber som idrettspedagoger, PT'er osv må være dette bevisst. Vi har muligheter til å påvirke og formidle sunne idealer og positiv atferd, men vi kan også bli formidlere av det usunne, ekstreme og utopiske.
En økende andel jenter, gutter, kvinner og menn sliter med overdreven trening, gjerne som del av en spiseforstyrrelse. Selv om dette ikke er et folkehelseproblem slik inaktivitet er, så blir det veldig alvorlig og altoverskyggende for de som rammes. Mange av disse kommer seg ikke ut av dette på egenhånd, men trenger hjelp til normalisering/optimalisering av trenings- og spiseatferd. Da er det ekstra viktig å formidle den sunne, balanserte og positive atferden. Den treningsatferden som gir kilde til liv, i stedet for å ta livsgnisten fra deg.
Jeg vil derfor slå et slag for den positive aktiviteten og treningsgleden. Ja takk til mer aktivitet blant folk flest. Ja takk til mer styrketrening blant kvinner flest. Ja takk til flere positive og sunne fremfor ekstreme og uoppnåelige idealer. Og ikke minst: ja takk til identifisering og hjelp til de som ikke lenger klarer å balansere trening og kosthold med resten av livets gjøremål.
Med ønsker om en sprek og balansert sommer - og husk: det er bedre å være i form enn velformet!
Jeg ble intervjuet i en sak NRK laget om dette temaet. Jeg mener at det store folkehelseproblemet er at vi beveger oss for lite, og at vi ikke skal sykeliggjøre atferd som ikke er et problem. For de fleste av oss er det fortsatt en utfordring å bytte ut fjernkontroll og pc med joggesko og sykkel. Joggebuksa blir en daffebukse i stedet for en treningsbukse. Styrketrening, eller aktiviteter som krever muskelstyrke, er det kjempebra at har fått en oppsving. Variert aktivitet er bra for oss alle!
Men: sakens kjerne er at treningen fortsatt er ekstremt utseendefokusert. I stedet for å drive utholdenhetstrening for å få en tynn kropp, er fokus nå på utholdenhet kombinert med styrketrening for å få en muskuløs og definert kropp. Denne typen kosmetisk trening er ikke bedre enn det gamle fokuset. Derfor mener jeg at "strong is the new skinny" er akkurat det samme ekstreme og uoppnåelige kroppsfokuset, bare i ny innpakning. Vi som jobber som idrettspedagoger, PT'er osv må være dette bevisst. Vi har muligheter til å påvirke og formidle sunne idealer og positiv atferd, men vi kan også bli formidlere av det usunne, ekstreme og utopiske.
En økende andel jenter, gutter, kvinner og menn sliter med overdreven trening, gjerne som del av en spiseforstyrrelse. Selv om dette ikke er et folkehelseproblem slik inaktivitet er, så blir det veldig alvorlig og altoverskyggende for de som rammes. Mange av disse kommer seg ikke ut av dette på egenhånd, men trenger hjelp til normalisering/optimalisering av trenings- og spiseatferd. Da er det ekstra viktig å formidle den sunne, balanserte og positive atferden. Den treningsatferden som gir kilde til liv, i stedet for å ta livsgnisten fra deg.
Jeg vil derfor slå et slag for den positive aktiviteten og treningsgleden. Ja takk til mer aktivitet blant folk flest. Ja takk til mer styrketrening blant kvinner flest. Ja takk til flere positive og sunne fremfor ekstreme og uoppnåelige idealer. Og ikke minst: ja takk til identifisering og hjelp til de som ikke lenger klarer å balansere trening og kosthold med resten av livets gjøremål.
Med ønsker om en sprek og balansert sommer - og husk: det er bedre å være i form enn velformet!
mandag 23. juni 2014
"Fotballen ble min fluktvei"
Hvorfor er det slik at idretten betyr alt, bokstavelig talt ALT, for noen? Hvorfor er det slik at noen bare ikke klarer la være å løpe, sparke/kaste ball, svømme, danse, sykle, turne osv? Og hvordan oppleves det når idretten ikke kan ta så stor plass i livet lengre?
I Aftenposten kan du lese et nært og personlig intervju med tidligere fotballspiller og nåværende ekspertkommentator for NRK Lise Klaveness. Hun forteller om hvordan fotballen ble en flukt, og en kjær og trofast følgesvenn gjennom ungdomsårene og opp i voksen alder. Dette handler både om identitet, bevegelsesglede og mestring, men ikke minst beskriver hun fotball som en ventil og en flukt fra nedstemthet, ensomhet og selvforakt.
Idrett har mange fasetter, og motivasjon for idrett og fysisk aktivitet er komplekst. Noen har en dedikasjon og lidenskap som bikker over i det ekstreme. Andre kjenner på en avsky på grunn av nærmest traumatiske opplevelser i idrett og/eller kroppsøving i skolen. Dette må både trenere i toppidretten og idrettspedagoger i helsevesenet forstå og anerkjenne. På den måten kan vi enten bygge oppunder de positive aspektene, eller hjelpe til med håndtering av de negative aspektene rundt idrettsutøvelse.
Som idrettspedagoger blir vi ofte møtt med at det å trene andre ikke er noe man trenger utdannelse for. "Hvor vanskelig kan det være å få folk til å begynne å trene?" Nei, det er kanskje ikke så vanskelig å få folk til å bli med på en treningsøkt. Utfordringen er å få dem til å komme tilbake. For å oppnå varig deltakelse må vi kjenne til den kompleksiteten som ligger i idrettsutøvelse. Vi må forstå hvorfor fotballspilleren fikk kjærlighetssorg da hun la ballen på hylla. Vi må også forstå hvorfor selvmordsfaren kan øke hos han som ikke lenger kan løpe for å flykte fra tankene sine, og hvorfor livskvaliteten går ned hos hun som alltid har danset men ikke kan gjøre det lenger.
En lidenskapelig fotballspiller har takket for seg på banen, og hun snakker åpent om hva det har betydd for henne. For oss idrettspedagoger er det mye lærdom i denne stemmen.
I Aftenposten kan du lese et nært og personlig intervju med tidligere fotballspiller og nåværende ekspertkommentator for NRK Lise Klaveness. Hun forteller om hvordan fotballen ble en flukt, og en kjær og trofast følgesvenn gjennom ungdomsårene og opp i voksen alder. Dette handler både om identitet, bevegelsesglede og mestring, men ikke minst beskriver hun fotball som en ventil og en flukt fra nedstemthet, ensomhet og selvforakt.
Idrett har mange fasetter, og motivasjon for idrett og fysisk aktivitet er komplekst. Noen har en dedikasjon og lidenskap som bikker over i det ekstreme. Andre kjenner på en avsky på grunn av nærmest traumatiske opplevelser i idrett og/eller kroppsøving i skolen. Dette må både trenere i toppidretten og idrettspedagoger i helsevesenet forstå og anerkjenne. På den måten kan vi enten bygge oppunder de positive aspektene, eller hjelpe til med håndtering av de negative aspektene rundt idrettsutøvelse.
Som idrettspedagoger blir vi ofte møtt med at det å trene andre ikke er noe man trenger utdannelse for. "Hvor vanskelig kan det være å få folk til å begynne å trene?" Nei, det er kanskje ikke så vanskelig å få folk til å bli med på en treningsøkt. Utfordringen er å få dem til å komme tilbake. For å oppnå varig deltakelse må vi kjenne til den kompleksiteten som ligger i idrettsutøvelse. Vi må forstå hvorfor fotballspilleren fikk kjærlighetssorg da hun la ballen på hylla. Vi må også forstå hvorfor selvmordsfaren kan øke hos han som ikke lenger kan løpe for å flykte fra tankene sine, og hvorfor livskvaliteten går ned hos hun som alltid har danset men ikke kan gjøre det lenger.
En lidenskapelig fotballspiller har takket for seg på banen, og hun snakker åpent om hva det har betydd for henne. For oss idrettspedagoger er det mye lærdom i denne stemmen.
fredag 20. juni 2014
FAH 2014: nye idrettspedagoger klare til dyst!
Vi skriver 20.juni, og studieåret er ved veis ende. En god gjeng studenter på bachelor i idrettsvitenskap, fordypning FAH, er nå ferdige. Vi ønsker dere lykke til videre og takker for gode og konstruktive diskusjoner gjennom disse årene. Som forelesere og fagpersoner så lærer vi mye av praksisene og samtalene/veiledningene med dere studenter, og dette videreutvikler både studiene og forskningsprosjekter våre.
Takk for fine år, lykke til videre og så håper vi at vi ser flere av dere igjen på master i idrett, kroppsøving og friluftsliv til høsten. God sommer!
Solfrid og Laila
Takk for fine år, lykke til videre og så håper vi at vi ser flere av dere igjen på master i idrett, kroppsøving og friluftsliv til høsten. God sommer!
Solfrid og Laila
mandag 9. juni 2014
Helseblogger - er de så sunne?
En rekke helseblogger skrives av personer med stor interesse og engasjement for helse, spesielt kosthold og trening, men som ikke nødvendigvis har formell utdanning på feltet. Flere av bloggerne opptrer som eksperter på feltet, men er de det? Og hva med rådene de gir - er de så sunne?
En nylig publisert studie fra USA (Boepple & Thompson, 2014) fant at flere av de prisbelønte og mest fulgte helsebloggerne selv har eller har hatt spiseforstyrrelser, og over halvparten av dem var på diett. I tillegg hadde over halvparten av bloggerne skrevet innlegg med negativt og skyldpåvirkende innhold om mat.
Forskerne mener at det derfor kan være usunt og destruktivt for personer med problematisk forhold til mat, kropp og trening å lese disse bloggene. De mener også at det er nødvendig å evaluere denne typen blogger/nettsted for å unngå uheldig påvirkning på sårbare personer.
Hva mener du? Er det for stort kropps- og utseendefokus blant norske helsebloggere? Og kan norske helseblogger ha negativ innvirkning på personer som sliter litt med mat, kropp og trening?
Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet!
En nylig publisert studie fra USA (Boepple & Thompson, 2014) fant at flere av de prisbelønte og mest fulgte helsebloggerne selv har eller har hatt spiseforstyrrelser, og over halvparten av dem var på diett. I tillegg hadde over halvparten av bloggerne skrevet innlegg med negativt og skyldpåvirkende innhold om mat.
Forskerne mener at det derfor kan være usunt og destruktivt for personer med problematisk forhold til mat, kropp og trening å lese disse bloggene. De mener også at det er nødvendig å evaluere denne typen blogger/nettsted for å unngå uheldig påvirkning på sårbare personer.
Hva mener du? Er det for stort kropps- og utseendefokus blant norske helsebloggere? Og kan norske helseblogger ha negativ innvirkning på personer som sliter litt med mat, kropp og trening?
Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet!
torsdag 5. juni 2014
Opplevelsesdagen på Modum Bad 2014
Som del av praksis er studentene på 3.året fysisk aktivitet og helse med på Opplevelsesdagen på Modum Bad. Opplevelsesdagen er en dag hvor aktivitet, bevegelse og fellesskap er viktige stikkord. Brukere ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern og frisklivssentraler blir invitert, og i år var det nesten 400 deltakere.
Våre studenter bidro med oppvarming, og de sto på poster. Å bidra til at deltakerne opplever bevegelsesglede, får gode opplevelser og mestringserfaring er en viktig del av jobben til en idrettspedagog. Derfor gir et slikt arrangement verdifull læring for fremtidige idrettspedagoger/instruktører.
Vi takker studentene for god innsats, og vi takker Modum Bad v/ helsesportspedagogene Bjørnar, Marita og Veslemøy for at vi får bli med på en slik dag!
.jpg) |
| Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad |
Våre studenter bidro med oppvarming, og de sto på poster. Å bidra til at deltakerne opplever bevegelsesglede, får gode opplevelser og mestringserfaring er en viktig del av jobben til en idrettspedagog. Derfor gir et slikt arrangement verdifull læring for fremtidige idrettspedagoger/instruktører.
 |
| Studentene Stian og Sondre sto for oppvarming. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad. |
 |
| Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad. |
 |
| Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad. |
 |
| Studentene Johan, Guro og Caroline på post. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad. |
Vi takker studentene for god innsats, og vi takker Modum Bad v/ helsesportspedagogene Bjørnar, Marita og Veslemøy for at vi får bli med på en slik dag!
.jpg) |
| Helsesportspedagogene Bjørnar, Marita og Veslemøy intervjues av driftsleder Finn Ellingsrud. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad. |
.jpg) |
| Studenter på fysisk aktivitet og helse (FAH), Høgskolen i Telemark. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad. |
mandag 2. juni 2014
Hvor studere idrettsvitenskap?
I Aftenposten i dag kan du lese om kunnskapsministeren som ønsker å avvikle det som i artikkelen omtales som "studier på eksotisk badedestinasjon". Blant studier som tilbys på slike eksotiske studiesteder nevnes blant annet fysisk aktivitet og helse. Ved Høgskolen i Telemark, studiested Bø kan du også studere fysisk aktivitet og helse. Vi har Bø Sommarland, og nabobygda Gvarv er ofte på lista over varmeste målte temperatur, men dette kvalifiserer neppe til omtale som "eksotisk badedestinasjon".
Det vi kan skilte med er en unik kombinasjon av teori og praksis i studiene våre. Det gjelder alle bachelorstudiene i idrettsvitenskap, enten du velger fordypning fysisk aktivitet og helse, trenerstudiet eller sport management / idrettsadministrasjon. Vi vektlegger at studentene skal klare å omsette teoretisk kunnskap i praksis, og det kreves derfor mye praksis gjennom hele studieforløpet.
På fordypning fysisk aktivitet og helse har vi et unikt samarbeid med Frisklivssentralen i Bø og Sauherad. Studenter fra oss har praksis med både gruppetrening og personlig trening for brukere av denne kommunale tjenesten, og dette er et vinn-vinn samarbeid som vi vil omtale nærmere i et senere blogginnlegg. Under praksisen har vi fellesveiledninger med studentene, og her tar vi opp ulike temaer de støter på i praksis. Dette gjør at studentene står bedre rustet til å takle disse utfordringene når de kommer ut i jobb.
I år er det 30 år siden Vinje Kommune startet med friskvern, Skien Kommune startet tre år senere (dvs i 1987). Telemark er derfor et av fylkene i landet med lengst erfaring med denne typen tilbud, og denne erfaringen nyter studentene våre godt av. Lurer du på hva friskvern og friskliv er? Dette vil vi lage egne blogginnlegg om senere.
Om du ønsker å studere idrettsvitenskap i et miljø hvor du kommer tett på den virkelige verden - den verden du skal jobbe i når du er ferdig med studiene - da bør du komme til oss!
Det vi kan skilte med er en unik kombinasjon av teori og praksis i studiene våre. Det gjelder alle bachelorstudiene i idrettsvitenskap, enten du velger fordypning fysisk aktivitet og helse, trenerstudiet eller sport management / idrettsadministrasjon. Vi vektlegger at studentene skal klare å omsette teoretisk kunnskap i praksis, og det kreves derfor mye praksis gjennom hele studieforløpet.
På fordypning fysisk aktivitet og helse har vi et unikt samarbeid med Frisklivssentralen i Bø og Sauherad. Studenter fra oss har praksis med både gruppetrening og personlig trening for brukere av denne kommunale tjenesten, og dette er et vinn-vinn samarbeid som vi vil omtale nærmere i et senere blogginnlegg. Under praksisen har vi fellesveiledninger med studentene, og her tar vi opp ulike temaer de støter på i praksis. Dette gjør at studentene står bedre rustet til å takle disse utfordringene når de kommer ut i jobb.
 |
| Noen av studentene fra 3.år fordypning fysisk aktivitet og helse sammen med frisklivskoordinator Svein Ivar Forberg og høgskolelektor Laila Hjort Nielsen. Foto: Peter Bjerg Jørgensen. |
I år er det 30 år siden Vinje Kommune startet med friskvern, Skien Kommune startet tre år senere (dvs i 1987). Telemark er derfor et av fylkene i landet med lengst erfaring med denne typen tilbud, og denne erfaringen nyter studentene våre godt av. Lurer du på hva friskvern og friskliv er? Dette vil vi lage egne blogginnlegg om senere.
Om du ønsker å studere idrettsvitenskap i et miljø hvor du kommer tett på den virkelige verden - den verden du skal jobbe i når du er ferdig med studiene - da bør du komme til oss!
tirsdag 27. mai 2014
Hva skal til for å få nordmenn opp av sofaen?
Bidragsyterne i tankesmia "Et friskt pust" har kommet med 10 konkrete forslag til hvordan nordmenn kan bli mer fysisk aktive. Blant forslagene er Statens aktivitetslotteri, gå-rabatt på butikken og aktivitetsfradrag på skatten. Mange spennende og kreative forslag. Men: er dette gjennomførbart? Vil dette virkelig få flere av oss opp av sofaen, eller vil forslagene premiere de som allerede er fysisk aktive? Hva tenker du?
Les om forslagene fra tankesmia her: NRK ytring og legg gjerne igjen kommentar i kommentarfeltet om hva du mener.
Les om forslagene fra tankesmia her: NRK ytring og legg gjerne igjen kommentar i kommentarfeltet om hva du mener.
onsdag 21. mai 2014
"Jeg er bekymret - hva gjør jeg?" Spiseforstyrrelser på treningssenteret
Trener du på treningssenter? Har du noen gang tenkt at "han/hun som løper på mølla nå er her veldig ofte, og han er her når jeg kommer og når jeg drar"? Eller har du opplevd at noen har svimt av under trening? I så fall er du ikke alene.
De fleste av oss er for lite fysisk aktive, og vi er heller ikke på treningssenteret oftere enn det som er bra for oss. Men for noen så bikker det over, og det blir trening for ofte, for lenge og for hardt. Dette kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, og det er derfor viktig at disse får hjelp til å optimalisere treningen sin. Her kan ansatte ved treningssentrene utgjøre en viktig rolle hvis de fanger opp tidlige faresignaler og hvis de tar affære.
En helt fersk publisert studie blant gruppetreningsinstruktører i Sats, Elixia og Spenst viste at 90% mente de kunne se symptomer og signaler på spiseforstyrrelser blant medlemmer/kolleger, mens under halvparten følte seg trygge på hvordan de skulle håndtere slike bekymringer. Data ble samlet inn i 2009, og siden da har Virke Trening og ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser utarbeidet retningslinjer for håndtering av spiseforstyrrelser på treningssentrene.
Trener du på et treningssenter og er bekymret for et annet medlem?
Meld fra til daglig leder / leder med ansvar for håndtering av slike bekymringer. Du kan for eksempel spørre treningsveilederne eller en av PT'ene om hvem som har dette ansvaret ved ditt treningssenter.
Jobber du på treningssenter og er bekymret for et medlem eller en kollega?
Meld fra til den som har ansvar for håndtering av slike bekymringer.
Har du ansvaret for å håndtere bekymringer om spiseforstyrrelser ved ditt treningssenter?
Gå i dialog og ta en samtale med personen bekymringen gjelder. Bruk gjerne retningslinjene som ROS og Virke Trening har utarbeidet. Den kan bestilles her: ROS og Virke trening retningslinjer for håndtering av spiseforstyrrelser ved treningssenteret (Bratland-Sanda, 2012)
Du finner link til den omtalte studien her:
tirsdag 20. mai 2014
Holmenkollstafetten 2014
Sikre vårtegn er russen, lyden av gressklippere, lukten av kulegriller, og selvfølgelig Holmenkollstafetten. Sistnevnte er en løpsstafett i Oslo med målgang på Bislett stadion. Studenter som har emnet bredde- og mosjonsidrett på idrett grunnfag fra HiT dro innover sammen med foreleser Laila Hjort Nielsen.
Første gang denne stafetten ble arrangert var i 1923, men visste du at kvinner kun har fått delta i Holmenkollstafetten siden 1975?
Gerd von der Lippe, professor emeritus ved HiT og tidligere landslagsutøver i friidrett, var en av to kvinner som kledde seg ut som menn for å få løpe Holmenkollstafetten i 1972. Gerd sin kamp for kvinner i idretten er noe studentene på idrett grunnfag ved HiT får kjennskap til gjennom emnet Idrettssosiologi I. Gerd vil fortelle mer om denne kampen i et senere blogginnlegg.
Tilbake til studentene våre i 2014: de løp i pulje 2, A2 med startnummer 5217, og de ble nr 257 av 824 lag i sin klasse. En liten heiagjeng av også med fra Bø, vi takker løperne og heiagjengen for god innsats og god humør. Dette er idrettsglede i praksis!
Første gang denne stafetten ble arrangert var i 1923, men visste du at kvinner kun har fått delta i Holmenkollstafetten siden 1975?
Gerd von der Lippe, professor emeritus ved HiT og tidligere landslagsutøver i friidrett, var en av to kvinner som kledde seg ut som menn for å få løpe Holmenkollstafetten i 1972. Gerd sin kamp for kvinner i idretten er noe studentene på idrett grunnfag ved HiT får kjennskap til gjennom emnet Idrettssosiologi I. Gerd vil fortelle mer om denne kampen i et senere blogginnlegg.
Tilbake til studentene våre i 2014: de løp i pulje 2, A2 med startnummer 5217, og de ble nr 257 av 824 lag i sin klasse. En liten heiagjeng av også med fra Bø, vi takker løperne og heiagjengen for god innsats og god humør. Dette er idrettsglede i praksis!
lørdag 10. mai 2014
10.mai, verdens aktivitetsdag og barn i bevegelse!
I 2003 utpekte Verdens Helseorganisasjon (WHO) 10.mai til verdens aktivitetsdag, "move for health day". I Bø har studenter på fysisk aktivitet og helse og trenerstudiet i fotball brukt dagen på aktiviteter for barn. Denne happeningen var også sommeravslutning for barneidretten i Skarphedin IL.
Undertegnede er både foreleser for studentene og mor til to av barna som deltok, og dette ble en knallsuksess! Litt hjulpet av strålende sol og (nesten) skyfri himmel, men studentene leverte varene. Fotball, sandvolleyball, sekkeløp, potetløp, hinderløype og steinbæring - her var det to timer spekket med aktiviteter for en hver smak. Barneidretten stilte med pølser, brus og is, og så kunne barna bade gratis i Gullbringbadet. Et kjempefint arrangement som vi håper blir en årlig happening. Glade barn i full aktivitet - kan det bli bedre?
Takk til studentene for strålende innsats!
 |
| To av studentene fra fysisk aktivitet og helse |
 |
| To av studentene fra trenerstudiet i fotball |
fredag 9. mai 2014
Dine 30 fra Helsedirektoratet
De norske anbefalingene for fysisk aktivitet tilsier at barn bør være fysisk aktive minst 60 minutter per dag, og voksne 30 minutter per dag. Store landsomfattende studier viser at altfor få nordmenn er så aktive som anbefalingene tilsier.
Helsedirektoratet har lansert kampanjen Dine 30, målet er å inspirere til å flette inn mer fysisk aktivitet i hverdagen. Les mer om kampanjen her: http://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/dine30/Sider/default.aspx
Dine30 finnes på Facebook, og hashtag #dine30 og #mine30 kan brukes på blant annet Facebook, Instagram og Twitter.
Hva er dine 30?
Helsedirektoratet har lansert kampanjen Dine 30, målet er å inspirere til å flette inn mer fysisk aktivitet i hverdagen. Les mer om kampanjen her: http://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/dine30/Sider/default.aspx
Dine30 finnes på Facebook, og hashtag #dine30 og #mine30 kan brukes på blant annet Facebook, Instagram og Twitter.
Hva er dine 30?
torsdag 8. mai 2014
Veterandag - krig, fred og fysisk aktivitet
8.mai er frigjøringsdagen etter 2.verdenskrig, og det er verdens veterandag. Hvorfor er dette aktuelt for en blogg om fysisk aktivitet og helse?
Soldater som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner har en risiko for utvikling av posttraumatisk stressyndrom (PTSD). PTSD er en alvorlig psykisk lidelse, og må ikke forveksles med stressreaksjoner som går over av seg selv.
Personer med PTSD har generelt en mer uhensiktsmessig helseatferd med dårligere kosthold, mindre fysisk aktivitet og større alkoholforbruk sammenlignet med personer uten PTSD (Godfrey et al., 2013). Livsstilsrelaterte lidelser som fedme, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer er også vanlig blant krigsveteraner med PTSD (Levine et al., 2014).
Fysisk aktivitet, blant annet utholdenhetstrening og yoga, har vist effekt i behandling av PTSD. Her er linker til aktuelle studier som har undersøkt dette:
Newman and Motta, 2007
Kim et al., 2013
Otter and Currie, 2004
I tillegg pågår det en spennende studie i Australia om effekten av styrketrening i behandling av PTSD hos krigsveteraner. Designet på studien er publisert her: Rosenbaum et al., 2011.
Nyttige linker:
http://www.kameratstotte.no
Modum Bad tilbud til veteraner
Gratulerer med dagen alle veteraner!
Soldater som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner har en risiko for utvikling av posttraumatisk stressyndrom (PTSD). PTSD er en alvorlig psykisk lidelse, og må ikke forveksles med stressreaksjoner som går over av seg selv.
Personer med PTSD har generelt en mer uhensiktsmessig helseatferd med dårligere kosthold, mindre fysisk aktivitet og større alkoholforbruk sammenlignet med personer uten PTSD (Godfrey et al., 2013). Livsstilsrelaterte lidelser som fedme, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer er også vanlig blant krigsveteraner med PTSD (Levine et al., 2014).
Fysisk aktivitet, blant annet utholdenhetstrening og yoga, har vist effekt i behandling av PTSD. Her er linker til aktuelle studier som har undersøkt dette:
Newman and Motta, 2007
Kim et al., 2013
Otter and Currie, 2004
I tillegg pågår det en spennende studie i Australia om effekten av styrketrening i behandling av PTSD hos krigsveteraner. Designet på studien er publisert her: Rosenbaum et al., 2011.
Nyttige linker:
http://www.kameratstotte.no
Modum Bad tilbud til veteraner
Gratulerer med dagen alle veteraner!
mandag 5. mai 2014
Fysisk aktivitet og helse - studiet på blogg
Endelig er vi på blogg!
Vi ønsker å bruke bloggen til å vise hva studentene ved Fysisk aktivitet og helse - studiet ved HiT avd Bø lærer, hvilke samarbeidspartnere vi har, aktuelle saker vi diskuterer, og ikke minst hvilke forskningsprosjekter ansatte og studenter er involvert i. Om du vurderer å studere fysisk aktivitet og helse, eller bare er interessert i tematikkene vi skriver om?
Uansett: Velkommen til bloggen vår!
Vi ønsker å bruke bloggen til å vise hva studentene ved Fysisk aktivitet og helse - studiet ved HiT avd Bø lærer, hvilke samarbeidspartnere vi har, aktuelle saker vi diskuterer, og ikke minst hvilke forskningsprosjekter ansatte og studenter er involvert i. Om du vurderer å studere fysisk aktivitet og helse, eller bare er interessert i tematikkene vi skriver om?
Uansett: Velkommen til bloggen vår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)