Strong is the new skinny: same shit, new wrapping?

Det har vært et fokus på at flere jenter trener styrketrening nå enn før, og at det er mer status å se sterk ut enn å se tynn ut. Dette bejubles fra mange hold, men er dette egentlig et bedre og sunnere fokus?

Jeg ble intervjuet i en sak NRK laget om dette temaet. Jeg mener at det store folkehelseproblemet er at vi beveger oss for lite, og at vi ikke skal sykeliggjøre atferd som ikke er et problem. For de fleste av oss er det fortsatt en utfordring å bytte ut fjernkontroll og pc med joggesko og sykkel. Joggebuksa blir en daffebukse i stedet for en treningsbukse. Styrketrening, eller aktiviteter som krever muskelstyrke, er det kjempebra at har fått en oppsving. Variert aktivitet er bra for oss alle!

Men: sakens kjerne er at treningen fortsatt er ekstremt utseendefokusert. I stedet for å drive utholdenhetstrening for å få en tynn kropp, er fokus nå på utholdenhet kombinert med styrketrening for å få en muskuløs og definert kropp. Denne typen kosmetisk trening er ikke bedre enn det gamle fokuset. Derfor mener jeg at "strong is the new skinny" er akkurat det samme ekstreme og uoppnåelige kroppsfokuset, bare i ny innpakning. Vi som jobber som idrettspedagoger, PT'er osv må være dette bevisst. Vi har muligheter til å påvirke og formidle sunne idealer og positiv atferd, men vi kan også bli formidlere av det usunne, ekstreme og utopiske.

En økende andel jenter, gutter, kvinner og menn sliter med overdreven trening, gjerne som del av en spiseforstyrrelse. Selv om dette ikke er et folkehelseproblem slik inaktivitet er, så blir det veldig alvorlig og altoverskyggende for de som rammes. Mange av disse kommer seg ikke ut av dette på egenhånd, men trenger hjelp til normalisering/optimalisering av trenings- og spiseatferd. Da er det ekstra viktig å formidle den sunne, balanserte og positive atferden. Den treningsatferden som gir kilde til liv, i stedet for å ta livsgnisten fra deg.

Jeg vil derfor slå et slag for den positive aktiviteten og treningsgleden. Ja takk til mer aktivitet blant folk flest. Ja takk til mer styrketrening blant kvinner flest. Ja takk til flere positive og sunne fremfor ekstreme og uoppnåelige idealer. Og ikke minst: ja takk til identifisering og hjelp til de som ikke lenger klarer å balansere trening og kosthold med resten av livets gjøremål.

Med ønsker om en sprek og balansert sommer - og husk: det er bedre å være i form enn velformet!

"Jeg er bekymret - hva gjør jeg?" Spiseforstyrrelser på treningssenteret

Trener du på treningssenter? Har du noen gang tenkt at "han/hun som løper på mølla nå er her veldig ofte, og han er her når jeg kommer og når jeg drar"? Eller har du opplevd at noen har svimt av under trening? I så fall er du ikke alene.

De fleste av oss er for lite fysisk aktive, og vi er heller ikke på treningssenteret oftere enn det som er bra for oss. Men for noen så bikker det over, og det blir trening for ofte, for lenge og for hardt. Dette kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, og det er derfor viktig at disse får hjelp til å optimalisere treningen sin. Her kan ansatte ved treningssentrene utgjøre en viktig rolle hvis de fanger opp tidlige faresignaler og hvis de tar affære. 

En helt fersk publisert studie blant gruppetreningsinstruktører i Sats, Elixia og Spenst viste at 90% mente de kunne se symptomer og signaler på spiseforstyrrelser blant medlemmer/kolleger, mens under halvparten følte seg trygge på hvordan de skulle håndtere slike bekymringer. Data ble samlet inn i 2009, og siden da har Virke Trening og ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser utarbeidet retningslinjer for håndtering av spiseforstyrrelser på treningssentrene. 

Trener du på et treningssenter og er bekymret for et annet medlem? 

Meld fra til daglig leder / leder med ansvar for håndtering av slike bekymringer. Du kan for eksempel spørre treningsveilederne eller en av PT'ene om hvem som har dette ansvaret ved ditt treningssenter.

Jobber du på treningssenter og er bekymret for et medlem eller en kollega? 

Meld fra til den som har ansvar for håndtering av slike bekymringer. 

Har du ansvaret for å håndtere bekymringer om spiseforstyrrelser ved ditt treningssenter? 

Gå i dialog og ta en samtale med personen bekymringen gjelder. Bruk gjerne retningslinjene som ROS og Virke Trening har utarbeidet. Den kan bestilles her: ROS og Virke trening retningslinjer for håndtering av spiseforstyrrelser ved treningssenteret (Bratland-Sanda, 2012) 

Du finner link til den omtalte studien her:

Bratland-Sanda & Sundgot-Borgen, 2014