Hvordan få studenter til å fullføre studiene?

Data fra Statistisk sentralbyrå viser at en lavere andel studenter fullfører utdanningen sin i løpet av 10 år. Av studentene som startet på studier i 2002, var det kun 58% som hadde fullført studiene i løpet av 10 år. Fordelt på de ulike studiene så viser det at 47% har klart å fullføre bachelor i helse-, sosial- og/eller idrettsfag på normert tid (det vil si på tre år eller mindre).

Dine Penger har snakket med påtroppende leder i Norsk Studentorganisasjon, som peker på behov for deltidsjobbing, samt manglende oppfølging og veiledning fra fagansatte, som noen årsaker til at ikke flere klarer å komme i havn med sine studier.

Ved idretts- og friluftslivsstudiene ved Høgskolen i Telemark (HiT) er vi spesielt opptatt av å ha en tett oppfølging og veiledning av studentene gjennom studieforløpet. For å få til dette, legger vi blant annet opp til egne fellesveiledninger som del av undervisningen. Dette er også noe vi får gode tilbakemeldinger på fra studentene.

I Studiebarometeret som ble publisert i februar 2014, fikk bachelorstudiet i idrettsvitenskap ved HiT over gjennomsnittlig score på tilfredshet med studiet. I tilbakemeldinger til oss sier studentene at tett oppfølging, åpne dører til fagansatte og relevante praksisplasser er noe av det som gjør studiene våre bra. Dette gjenspeiles i en bra gjennomføringsevne blant studentene. Den er ikke 100%, og det er nok et urealistisk mål. Studenter slutter av ulike årsaker. Noen fant ut at dette ikke var noe for dem, andre opplever sykdom eller annet som forsinker dem kraftig i studieforløpet. Dette må vi akseptere. Det vi ikke må slå oss til ro med, er studenter som faller fra på grunn av dårlig oppfølging. Selv om studenttilværelsen stiller større krav til egenstudier og disiplin enn videregående skole, så er en viss grad av veiledning og oppfølging nødvendig. Deler av veiledningen kan også ha som mål å gjøre studentene mer selvstendige og ansvarsbevisste. Tilbakemeldinger understreker også viktigheten av at studentene gjennom praksis får prøve seg i den virkelige verden. Dette gjør at de på en helt annen måte klarer å koble teori opp mot praksis, og at de utvikler en forståelse for hva som venter dem når de er ferdig utdannet.

Vi ønsker velkommen til nye og gamle studenter i august, og vi satser på et studieår med høy grad av gjennomføring!

Strong is the new skinny: same shit, new wrapping?

Det har vært et fokus på at flere jenter trener styrketrening nå enn før, og at det er mer status å se sterk ut enn å se tynn ut. Dette bejubles fra mange hold, men er dette egentlig et bedre og sunnere fokus?

Jeg ble intervjuet i en sak NRK laget om dette temaet. Jeg mener at det store folkehelseproblemet er at vi beveger oss for lite, og at vi ikke skal sykeliggjøre atferd som ikke er et problem. For de fleste av oss er det fortsatt en utfordring å bytte ut fjernkontroll og pc med joggesko og sykkel. Joggebuksa blir en daffebukse i stedet for en treningsbukse. Styrketrening, eller aktiviteter som krever muskelstyrke, er det kjempebra at har fått en oppsving. Variert aktivitet er bra for oss alle!

Men: sakens kjerne er at treningen fortsatt er ekstremt utseendefokusert. I stedet for å drive utholdenhetstrening for å få en tynn kropp, er fokus nå på utholdenhet kombinert med styrketrening for å få en muskuløs og definert kropp. Denne typen kosmetisk trening er ikke bedre enn det gamle fokuset. Derfor mener jeg at "strong is the new skinny" er akkurat det samme ekstreme og uoppnåelige kroppsfokuset, bare i ny innpakning. Vi som jobber som idrettspedagoger, PT'er osv må være dette bevisst. Vi har muligheter til å påvirke og formidle sunne idealer og positiv atferd, men vi kan også bli formidlere av det usunne, ekstreme og utopiske.

En økende andel jenter, gutter, kvinner og menn sliter med overdreven trening, gjerne som del av en spiseforstyrrelse. Selv om dette ikke er et folkehelseproblem slik inaktivitet er, så blir det veldig alvorlig og altoverskyggende for de som rammes. Mange av disse kommer seg ikke ut av dette på egenhånd, men trenger hjelp til normalisering/optimalisering av trenings- og spiseatferd. Da er det ekstra viktig å formidle den sunne, balanserte og positive atferden. Den treningsatferden som gir kilde til liv, i stedet for å ta livsgnisten fra deg.

Jeg vil derfor slå et slag for den positive aktiviteten og treningsgleden. Ja takk til mer aktivitet blant folk flest. Ja takk til mer styrketrening blant kvinner flest. Ja takk til flere positive og sunne fremfor ekstreme og uoppnåelige idealer. Og ikke minst: ja takk til identifisering og hjelp til de som ikke lenger klarer å balansere trening og kosthold med resten av livets gjøremål.

Med ønsker om en sprek og balansert sommer - og husk: det er bedre å være i form enn velformet!

"Fotballen ble min fluktvei"

Hvorfor er det slik at idretten betyr alt, bokstavelig talt ALT, for noen? Hvorfor er det slik at noen bare ikke klarer la være å løpe, sparke/kaste ball, svømme, danse, sykle, turne osv? Og hvordan oppleves det når idretten ikke kan ta så stor plass i livet lengre?

I Aftenposten kan du lese et nært og personlig intervju med tidligere fotballspiller og nåværende ekspertkommentator for NRK Lise Klaveness. Hun forteller om hvordan fotballen ble en flukt, og en kjær og trofast følgesvenn gjennom ungdomsårene og opp i voksen alder. Dette handler både om identitet, bevegelsesglede og mestring, men ikke minst beskriver hun fotball som en ventil og en flukt fra nedstemthet, ensomhet og selvforakt.

Idrett har mange fasetter, og motivasjon for idrett og fysisk aktivitet er komplekst. Noen har en dedikasjon og lidenskap som bikker over i det ekstreme. Andre kjenner på en avsky på grunn av nærmest traumatiske opplevelser i idrett og/eller kroppsøving i skolen. Dette må både trenere i toppidretten og idrettspedagoger i helsevesenet forstå og anerkjenne. På den måten kan vi enten bygge oppunder de positive aspektene, eller hjelpe til med håndtering av de negative aspektene rundt idrettsutøvelse.

Som idrettspedagoger blir vi ofte møtt med at det å trene andre ikke er noe man trenger utdannelse for. "Hvor vanskelig kan det være å få folk til å begynne å trene?" Nei, det er kanskje ikke så vanskelig å få folk til å bli med på en treningsøkt. Utfordringen er å få dem til å komme tilbake. For å oppnå varig deltakelse må vi kjenne til den kompleksiteten som ligger i idrettsutøvelse. Vi må forstå hvorfor fotballspilleren fikk kjærlighetssorg da hun la ballen på hylla. Vi må også forstå hvorfor selvmordsfaren kan øke hos han som ikke lenger kan løpe for å flykte fra tankene sine, og hvorfor livskvaliteten går ned hos hun som alltid har danset men ikke kan gjøre det lenger.

En lidenskapelig fotballspiller har takket for seg på banen, og hun snakker åpent om hva det har betydd for henne. For oss idrettspedagoger er det mye lærdom i denne stemmen.

FAH 2014: nye idrettspedagoger klare til dyst!

Vi skriver 20.juni, og studieåret er ved veis ende. En god gjeng studenter på bachelor i idrettsvitenskap, fordypning FAH, er nå ferdige. Vi ønsker dere lykke til videre og takker for gode og konstruktive diskusjoner gjennom disse årene. Som forelesere og fagpersoner så lærer vi mye av praksisene og samtalene/veiledningene med dere studenter, og dette videreutvikler både studiene og forskningsprosjekter våre.

Takk for fine år, lykke til videre og så håper vi at vi ser flere av dere igjen på master i idrett, kroppsøving og friluftsliv til høsten. God sommer!

Solfrid og Laila

Helseblogger - er de så sunne?

En rekke helseblogger skrives av personer med stor interesse og engasjement for helse, spesielt kosthold og trening, men som ikke nødvendigvis har formell utdanning på feltet. Flere av bloggerne opptrer som eksperter på feltet, men er de det? Og hva med rådene de gir - er de så sunne?

En nylig publisert studie fra USA (Boepple & Thompson, 2014) fant at flere av de prisbelønte og mest fulgte helsebloggerne selv har eller har hatt spiseforstyrrelser, og over halvparten av dem var på diett. I tillegg hadde over halvparten av bloggerne skrevet innlegg med negativt og skyldpåvirkende innhold om mat.

Forskerne mener at det derfor kan være usunt og destruktivt for personer med problematisk forhold til mat, kropp og trening å lese disse bloggene. De mener også at det er nødvendig å evaluere denne typen blogger/nettsted for å unngå uheldig påvirkning på sårbare personer.  

Hva mener du? Er det for stort kropps- og utseendefokus blant norske helsebloggere? Og kan norske helseblogger ha negativ innvirkning på personer som sliter litt med mat, kropp og trening?

Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet!

Opplevelsesdagen på Modum Bad 2014

Som del av praksis er studentene på 3.året fysisk aktivitet og helse med på Opplevelsesdagen på Modum Bad. Opplevelsesdagen er en dag hvor aktivitet, bevegelse og fellesskap er viktige stikkord. Brukere ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern og frisklivssentraler blir invitert, og i år var det nesten 400 deltakere.

Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad

Våre studenter bidro med oppvarming, og de sto på poster. Å bidra til at deltakerne opplever bevegelsesglede, får gode opplevelser og mestringserfaring er en viktig del av jobben til en idrettspedagog. Derfor gir et slikt arrangement verdifull læring for fremtidige idrettspedagoger/instruktører.

Studentene Stian og Sondre sto for oppvarming. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad.

Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad.

Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad.

Studentene Johan, Guro og Caroline på post. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad.

Vi takker studentene for god innsats, og vi takker Modum Bad v/ helsesportspedagogene Bjørnar, Marita og Veslemøy for at vi får bli med på en slik dag!

Helsesportspedagogene Bjørnar, Marita og Veslemøy intervjues av driftsleder Finn Ellingsrud. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad.

Studenter på fysisk aktivitet og helse (FAH), Høgskolen i Telemark. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad.

Hvor studere idrettsvitenskap?

I Aftenposten i dag kan du lese om kunnskapsministeren som ønsker å avvikle det som i artikkelen omtales som "studier på eksotisk badedestinasjon". Blant studier som tilbys på slike eksotiske studiesteder nevnes blant annet fysisk aktivitet og helse. Ved Høgskolen i Telemark, studiested Bø kan du også studere fysisk aktivitet og helse. Vi har Bø Sommarland, og nabobygda Gvarv er ofte på lista over varmeste målte temperatur, men dette kvalifiserer neppe til omtale som "eksotisk badedestinasjon".

Det vi kan skilte med er en unik kombinasjon av teori og praksis i studiene våre. Det gjelder alle bachelorstudiene i idrettsvitenskap, enten du velger fordypning fysisk aktivitet og helse, trenerstudiet eller sport management / idrettsadministrasjon. Vi vektlegger at studentene skal klare å omsette teoretisk kunnskap i praksis, og det kreves derfor mye praksis gjennom hele studieforløpet.

På fordypning fysisk aktivitet og helse har vi et unikt samarbeid med Frisklivssentralen i Bø og Sauherad. Studenter fra oss har praksis med både gruppetrening og personlig trening for brukere av denne kommunale tjenesten, og dette er et vinn-vinn samarbeid som vi vil omtale nærmere i et senere blogginnlegg. Under praksisen har vi fellesveiledninger med studentene, og her tar vi opp ulike temaer de støter på i praksis. Dette gjør at studentene står bedre rustet til å takle disse utfordringene når de kommer ut i jobb.

Noen av studentene fra 3.år fordypning fysisk aktivitet og helse sammen med frisklivskoordinator Svein Ivar Forberg og høgskolelektor Laila Hjort Nielsen. Foto: Peter Bjerg Jørgensen.

I år er det 30 år siden Vinje Kommune startet med friskvern, Skien Kommune startet tre år senere (dvs i 1987). Telemark er derfor et av fylkene i landet med lengst erfaring med denne typen tilbud, og denne erfaringen nyter studentene våre godt av. Lurer du på hva friskvern og friskliv er? Dette vil vi lage egne blogginnlegg om senere.

Om du ønsker å studere idrettsvitenskap i et miljø hvor du kommer tett på den virkelige verden - den verden du skal jobbe i når du er ferdig med studiene - da bør du komme til oss!