Data fra Statistisk sentralbyrå viser at en lavere andel studenter fullfører utdanningen sin i løpet av 10 år. Av studentene som startet på studier i 2002, var det kun 58% som hadde fullført studiene i løpet av 10 år. Fordelt på de ulike studiene så viser det at 47% har klart å fullføre bachelor i helse-, sosial- og/eller idrettsfag på normert tid (det vil si på tre år eller mindre).
Dine Penger har snakket med påtroppende leder i Norsk Studentorganisasjon, som peker på behov for deltidsjobbing, samt manglende oppfølging og veiledning fra fagansatte, som noen årsaker til at ikke flere klarer å komme i havn med sine studier.
Ved idretts- og friluftslivsstudiene ved Høgskolen i Telemark (HiT) er vi spesielt opptatt av å ha en tett oppfølging og veiledning av studentene gjennom studieforløpet. For å få til dette, legger vi blant annet opp til egne fellesveiledninger som del av undervisningen. Dette er også noe vi får gode tilbakemeldinger på fra studentene.
I Studiebarometeret som ble publisert i februar 2014, fikk bachelorstudiet i idrettsvitenskap ved HiT over gjennomsnittlig score på tilfredshet med studiet. I tilbakemeldinger til oss sier studentene at tett oppfølging, åpne dører til fagansatte og relevante praksisplasser er noe av det som gjør studiene våre bra. Dette gjenspeiles i en bra gjennomføringsevne blant studentene. Den er ikke 100%, og det er nok et urealistisk mål. Studenter slutter av ulike årsaker. Noen fant ut at dette ikke var noe for dem, andre opplever sykdom eller annet som forsinker dem kraftig i studieforløpet. Dette må vi akseptere. Det vi ikke må slå oss til ro med, er studenter som faller fra på grunn av dårlig oppfølging. Selv om studenttilværelsen stiller større krav til egenstudier og disiplin enn videregående skole, så er en viss grad av veiledning og oppfølging nødvendig. Deler av veiledningen kan også ha som mål å gjøre studentene mer selvstendige og ansvarsbevisste. Tilbakemeldinger understreker også viktigheten av at studentene gjennom praksis får prøve seg i den virkelige verden. Dette gjør at de på en helt annen måte klarer å koble teori opp mot praksis, og at de utvikler en forståelse for hva som venter dem når de er ferdig utdannet.
Vi ønsker velkommen til nye og gamle studenter i august, og vi satser på et studieår med høy grad av gjennomføring!
En blogg om fysisk aktivitet og helse, friskliv og idrettspedagogrollen
søndag 6. juli 2014
tirsdag 1. juli 2014
Strong is the new skinny: same shit, new wrapping?
Det har vært et fokus på at flere jenter trener styrketrening nå enn før, og at det er mer status å se sterk ut enn å se tynn ut. Dette bejubles fra mange hold, men er dette egentlig et bedre og sunnere fokus?
Jeg ble intervjuet i en sak NRK laget om dette temaet. Jeg mener at det store folkehelseproblemet er at vi beveger oss for lite, og at vi ikke skal sykeliggjøre atferd som ikke er et problem. For de fleste av oss er det fortsatt en utfordring å bytte ut fjernkontroll og pc med joggesko og sykkel. Joggebuksa blir en daffebukse i stedet for en treningsbukse. Styrketrening, eller aktiviteter som krever muskelstyrke, er det kjempebra at har fått en oppsving. Variert aktivitet er bra for oss alle!
Men: sakens kjerne er at treningen fortsatt er ekstremt utseendefokusert. I stedet for å drive utholdenhetstrening for å få en tynn kropp, er fokus nå på utholdenhet kombinert med styrketrening for å få en muskuløs og definert kropp. Denne typen kosmetisk trening er ikke bedre enn det gamle fokuset. Derfor mener jeg at "strong is the new skinny" er akkurat det samme ekstreme og uoppnåelige kroppsfokuset, bare i ny innpakning. Vi som jobber som idrettspedagoger, PT'er osv må være dette bevisst. Vi har muligheter til å påvirke og formidle sunne idealer og positiv atferd, men vi kan også bli formidlere av det usunne, ekstreme og utopiske.
En økende andel jenter, gutter, kvinner og menn sliter med overdreven trening, gjerne som del av en spiseforstyrrelse. Selv om dette ikke er et folkehelseproblem slik inaktivitet er, så blir det veldig alvorlig og altoverskyggende for de som rammes. Mange av disse kommer seg ikke ut av dette på egenhånd, men trenger hjelp til normalisering/optimalisering av trenings- og spiseatferd. Da er det ekstra viktig å formidle den sunne, balanserte og positive atferden. Den treningsatferden som gir kilde til liv, i stedet for å ta livsgnisten fra deg.
Jeg vil derfor slå et slag for den positive aktiviteten og treningsgleden. Ja takk til mer aktivitet blant folk flest. Ja takk til mer styrketrening blant kvinner flest. Ja takk til flere positive og sunne fremfor ekstreme og uoppnåelige idealer. Og ikke minst: ja takk til identifisering og hjelp til de som ikke lenger klarer å balansere trening og kosthold med resten av livets gjøremål.
Med ønsker om en sprek og balansert sommer - og husk: det er bedre å være i form enn velformet!
Jeg ble intervjuet i en sak NRK laget om dette temaet. Jeg mener at det store folkehelseproblemet er at vi beveger oss for lite, og at vi ikke skal sykeliggjøre atferd som ikke er et problem. For de fleste av oss er det fortsatt en utfordring å bytte ut fjernkontroll og pc med joggesko og sykkel. Joggebuksa blir en daffebukse i stedet for en treningsbukse. Styrketrening, eller aktiviteter som krever muskelstyrke, er det kjempebra at har fått en oppsving. Variert aktivitet er bra for oss alle!
Men: sakens kjerne er at treningen fortsatt er ekstremt utseendefokusert. I stedet for å drive utholdenhetstrening for å få en tynn kropp, er fokus nå på utholdenhet kombinert med styrketrening for å få en muskuløs og definert kropp. Denne typen kosmetisk trening er ikke bedre enn det gamle fokuset. Derfor mener jeg at "strong is the new skinny" er akkurat det samme ekstreme og uoppnåelige kroppsfokuset, bare i ny innpakning. Vi som jobber som idrettspedagoger, PT'er osv må være dette bevisst. Vi har muligheter til å påvirke og formidle sunne idealer og positiv atferd, men vi kan også bli formidlere av det usunne, ekstreme og utopiske.
En økende andel jenter, gutter, kvinner og menn sliter med overdreven trening, gjerne som del av en spiseforstyrrelse. Selv om dette ikke er et folkehelseproblem slik inaktivitet er, så blir det veldig alvorlig og altoverskyggende for de som rammes. Mange av disse kommer seg ikke ut av dette på egenhånd, men trenger hjelp til normalisering/optimalisering av trenings- og spiseatferd. Da er det ekstra viktig å formidle den sunne, balanserte og positive atferden. Den treningsatferden som gir kilde til liv, i stedet for å ta livsgnisten fra deg.
Jeg vil derfor slå et slag for den positive aktiviteten og treningsgleden. Ja takk til mer aktivitet blant folk flest. Ja takk til mer styrketrening blant kvinner flest. Ja takk til flere positive og sunne fremfor ekstreme og uoppnåelige idealer. Og ikke minst: ja takk til identifisering og hjelp til de som ikke lenger klarer å balansere trening og kosthold med resten av livets gjøremål.
Med ønsker om en sprek og balansert sommer - og husk: det er bedre å være i form enn velformet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)